Barns rettigheter må sikres i ny opplæringslov

Barn på skolen

 

Skolen er barn og unges viktigste arena for læring. Opplæringsloven skal sikre at alle elever får en likeverdig og god opplæring uansett hvor de bor. Men det er nødvendig å endre loven. Nå har man muligheten til å gjøre noe med det.

Regjeringen har nemlig satt ned et offentlig utvalg som skal gjennomgå opplæringsloven. Vi jobber daglig med mange av de vanskelige sakene fra skolen, og har derfor mange innspill og ideer til dette utvalget. Vi mener det er flere områder i skolen hvor barns rettigheter etter opplæringsloven og barnekonvensjonen ikke blir oppfylt. Det kan skyldes at opplæringsloven ikke er klar nok, at det er hjemmel til å gjøre unntak, at det ikke har konsekvenser å bryte loven og at skoleeiernes/ skolenes kompetanse er for lav.

Her er fem områder vi mener utvalget bør se nærmere på som en begynnelse:

  • Barnekonvensjonens generelle prinsipper må inn i opplæringsloven

Utvalget bør sørge for at barnekonvensjonens generelle prinsipper, særlig retten til å bli hørt og hensynet til barnets beste, går tydelige frem av ny opplæringslov. I vår fagrapport om spesialundervisningen, «Uten mål og mening?», har vi sett at vurderingen av barnets beste og høringen av barn ofte mangler. Vi trenger tydelige krav i opplæringsloven som forplikter skoleeierne og skolene til dette.

  • Rettighetene til barn med behov for spesialundervisning må styrkes

I rapporten «Uten mål og mening» ser vi flere steder at kvaliteten på spesialundervisningen ikke holder mål. Elevenes rettigheter må styrkes og kravene til skoleeier må skjerpes. Det er nødvendig for å lovfeste tydeligere krav til spesialpedagogisk kompetanse og krav til PP-tjenesten.

  • Rettighetene til barn med innvandrerbakgrunn må tilpasses barnets opplæringsbehov.

Andelen barn med innvandrerbakgrunn har økt siden opplæringsloven kom. Utvalget bør se nærmere på hvordan vi skal oppfylle retten til utdanning for barn som kommer til Norge, se spesielt på ungdomstrinnet og videregående opplæring. Det er problematisk å sende dem inn i videregående opplæring uten tilstrekkelig faglige og språklig kompetanse.

  • Samiske barns rettigheter

Utvalget bør se på opplæringstilbudet til samiske barn. I dag er det liten tilgang på læremidler på samisk, manglende verktøy for kartlegging av elevenes særlige behov på samisk og reguleringen av fjernundervisningen. Her er det nødvendig å gjennomgå rettighetene og pliktene, deriblant statens plikter.

  • En klageordning med muskler til å skape endring

Det at barn og unge ikke får den opplæringen de har rett til, er problematisk for den enkelte, familien og for samfunnet. Utvalget bør gå gjennom sikkerhetsnettet til elever som ikke får oppfylt sine rettigheter etter loven.

Utvalget må se på om klagemekanismene for elever er gode nok. Jeg er bekymret for at det er 500  færre klagene på spesialundervisning til fylkesmennene de siste ti årene uten at noen vet hvorfor. I samme periode er det ikke en markert nedgang på antall elever med spesialundervisning. Vår fagrapport viser at skolenes vedtak om spesialundervisning nødvendigvis ikke har blitt bedre.

Utvalget bør se på muligheten til å lovfeste forvaltningssanksjoner og andre reaksjoner om skoleeier og skoler ikke oppfyller lovkravene. Med unntak av de nye reglene om skolemiljø, er det ingen konsekvenser å bryte opplæringsloven. Slik kan det ikke være. Troen på god vilje er ikke alltid nok.

Råd til utvalgets arbeid

Når utvalget skal jobbe med disse områdene vil vi minnet dem om at de er forpliktet til å oppfylle kravene i barnekonvensjonen. Dette har også betydning for hva de utreder, hvilke metoder de bruker og konklusjonen de kommer til.

Ha et tydelig barnerettighetsperspektiv

Retten til utdanning er en grunnleggende menneskerettighet. Den er beskyttet av Grunnloven § 104 og barnekonvensjonen art. 28. I utvalgets mandat skrives det mye om pliktene til kommuner, fylkeskommuner og skoler, men det står lite om barnerettighetsperspektivet. Det betyr at utvalget må se på elevene som innehaver av rettigheter. Det må utvalget selv se viktigheten av i arbeidet med både våre fem punkter, og alt det andre arbeidet de skal gjøre..

Videre må man også gjøre barnekonsekvensvurderinger. Barnekonsekvensvurderinger er områder hvor de fleste offentlige utredninger i dag ikke holder mål. Opplæringslovutvalget bør gå i front og synliggjøre hvilke konsekvenser forslaget vil ha for barns rettigheter.

Involver barn og unge

Barn har en rett til å bli hørt i forslag som berører dem. En reell involvering krever at utvalget tenker på dette allerede nå. Høring av barn er ikke noe vi gjør når alt er klappet og klart. Dét må vi gjøre gjennom hele prosessen.

Jeg håper utvalget vil ta barnekonvensjonen på alvor og være et eksempel til etterfølgelse for andre utvalg og for regjeringen når det utarbeides lovforslag. Vær best!

Vi ser fram til å diskutere innspillene med utvalget.

Seniorrådgiver Kjersti Botnan Larsen

Dette innlegget ble publisert i barn. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s