– Det er ikke bare rettighetsbrudd, det er også lite klokt.

alex-blajan-99321I dag lanserer vi vår supplerende rapport til FNs barnekomité. En gjennomgang av tilstanden til barns rettigheter i Norge. Landet har alle forutsetninger for å oppfylle barns rettigheter; demokrati, rettsstat og en solid velferdsstat. I tillegg er det stor enighet i samfunnet om å prioritere barn og unges oppvekstsvilkår. Vi er gode på barns rettigheter i Norge. Likevel viser rapporten vår at det gjenstår mye på en del områder.

Rapporten vår inneholder 71 anbefalinger. Norske myndigheter bør følge disse for å sikre at barns rettigheter blir oppfylt.

Her kan du laste ned rapporten.

Retten til å bli hørt
Retten til å bli hørt er et grunnleggende prinsipp i barnekonvensjonen – altså et element som må være på plass for at de andre rettighetene kan realiseres. Og det er på dette området Norge har lengst vei å gå for å oppfylle barnekonvensjonen, både for enkeltbarn og for barn som gruppe.

Dette er synlig på mange områder, men vil jeg særlig trekke fram tre: Vold, mobbing og muligheten til å klage på at rettighetene blir brutt.

 

Mer enn seks prosent av norske barn har vært utsatt for grov vold.

Det er ekte unger, unger som bor i gata di, går i barnehagen, sitter i klasserommene. De kommer til helsestasjonen, tannlegen, fastlegen og til legevakt og sykehus.

Vi har alle et ansvar for å se dem, bry oss om dem, og orke å ta imot deres historier.

Barnevoldsutvalget har gått gjennom alvorlige saker der systemet har sviktet barn som er utsatt for vold og overgrep. Utvalget dokumenterer det vi som jobber mot vold, overgrep og omsorgssvikt ser hver dag på jobb: Barn blir sviktet. De fortsetter å leve i forferdelige situasjoner, selv om voksne vet, eller burde vite, hvordan de har det.

Myndighetene har et særlig ansvar, og de må handle nå. Men vi har alle et ansvar, vi må orke å se og vi må tørre å spørre.

Barnevoldsutvalget påpeker at i mange saker snakker ikke de voksne i hjelpeapparatet med barna i det hele tatt. Det er grovt. Det gjør det vanskelig å avdekke omfanget, og barna får ikke hjelp. Vi kan ikke, og skal ikke, akseptere det. Det er nok nå.

 

Mobbing i skolene

I de siste ukene har det igjen vært fokus på mobbing i skolene. Selv om det har vært gjort mye mot mobbing, viser tallene at like mange barn fremdeles blir mobbet. Mobbing er skadelig for barn, både på kort og lang sikt. Barn som blir mobbet sliter med å følge med på skolen, de kan utvikle psykiske problemer og vi har også sett eksempler på at barn har tatt sitt eget liv.

Mange barn som har blitt mobbet har ikke blitt hørt, trodd og tatt på alvor. En gutt på 13 sa til oss i Barneombudet: «Rektor tror mer på de voksne som ikke har sett saken, enn på meg». Sånn kan vi bare ikke ha det.

Barn sier fra en, to eller tre ganger. Hvis det ikke nytter, slutter de å si fra. Da risikerer å bli værende i nettet i store deler av barndommen. Både utdanning, liv og helse står på spill.

 

Retten til å klage

En viktig side av det å bli hørt, er retten til å klage. Når barn i Norge opplever brudd på sine rettigheter, kan det være vanskelig for dem å si fra. Barn mangler ofte mulighet til å bringe sin sak inn for overprøving, eller de møter et lite barnevennlig system.

Mange vedtak fattes uten at barnets synspunkter er innhentet og dokumentert.  En del av barna som blir hørt, møter et klageorgan som sjelden gir barn medhold, eller som mangler mandat til å gi pålegg som fører til faktisk endring for barnet.

Vi ser at barn i barneverninstitusjoner etter hvert å klage på tvangsbruk, fordi de opplever det som meningsløst. De får sjelden eller aldri medhold, og saksbehandlingstiden er for lang. I mobbesaker ser vi at barn får medhold i klagen, men at fylkesmannen ikke har mulighet til tvinge gjennom tiltak i skolen. I stedet fortsetter mobbingen, og barnet er henvist til å klage på nytt i en evig runddans.

Dette er alvorlige saker. Så da kan man vel ta saken til retten tenker du kanskje. Men nei, man kan ikke det. Det er vanskelig for barn å få tilgang til domstolene. Det skjer som regel først når barnet er blitt voksen, og krever erstatning. Men da er det jo for sent.

Det er nesten uforståelig at Norge ikke vil gi barn som opplever at deres rettigheter blir brutt, mulighet til å ta sin sak til barnekomiteen for klagebehandling. Det burde være i alles interesse om noen så oss i kortene og påpekte at vår praksis ikke holder mål. I rapporten anbefaler vi at Norge ratifiserer protokollen om barns klagerett til FN.

Under problemene vi ser i voldssakene, mobbesakene og manglene ved klagesystemet ligger en manglende anerkjennelse og forståelse for viktigheten av retten til å bli hørt. Dette gjelder også på mange andre områder.

 

Dette er ikke bare rettighetsbrudd, det er også lite klokt.

Å bli hørt er en klar rettighet for barn. Det er også en forutsetning for å finne gode løsninger for barn.

Fordi barn ikke blir hørt i stor nok grad, går samfunnet glipp av informasjon som ville ført til bedre beslutninger. I noen alvorlige saker er følgene fatale for det barnet det gjelder.

Flere alvorlige barnevernssaker, volds- og overgrepssaker, og mobbesaker har hatt katastrofale resultater. Noen ganger har barn til og med dødd.

Jeg er overbevist om at noe av dette kunne vært unngått hvis barna var blitt hørt, trodd og tatt på alvor i større grad.

 

Anne Lindboe, barneombud

Dette innlegget ble publisert i barn. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s