Barn diskrimineres – også i Norge

diskrimineringBarn har rett til ikke å bli diskriminert. Hva så når rettighetene deres blir brutt?

Norge er ett av verdens beste land å bo i for barn. Vi har lenge vært ledende på barns rettigheter. Jevnlig kommer utenlandske delegasjoner på besøk for å lære om hvordan Norge ivaretar barns rettigheter. Likevel blir barn også i Norge diskriminert.

Når den årlige barnerettighetsdagen åpner torsdag, står barns rett til ikke-diskriminering på dagsorden. Denne rettigheten skal hindre at barn forskjellsbehandles på et urettferdig grunnlag. Alle har samme rettigheter uansett hvor en kommer fra, hvilken hudfarge en har, hvem en forelsker seg i, hvilket kjønn en har, om en har en funksjonsnedsettelse, eller hva en tror på.

Retten til ikke å bli diskriminert er en av barnekonvensjonens grunnleggende prinsipper. Prinsippet gjelder for arbeid med alle de andre rettighetene, som retten til utdanning, retten til omsorg og retten til beskyttelse. Likevel ser vi at barn diskrimineres, også i Norge.

Spesialundervisning

Barneombudet har satt spesialundervisning i skolen under lupen. Noen resultater fra dette arbeidet er allerede klare. Og de er nedslående.

Vi har funnet mange eksempler på at elever blir plassert i «oppbevaringsgrupper». Innholdet i undervisningen er uklart og gruppesammensetningen tilfeldig. «Eva» med konsentrasjonsvansker ble plassert i samme gruppe som tre elever med utagering.

50 prosent av spesialundervisningen foregår uten kvalifiserte lærere. Barn med behov for spesialundervisning får ikke lærere med rett kompetanse på samme måte som andre elever. I tillegg mangler elevene opplæringsmål, og målsettingen med spesialundervisningen er uklar, rett og slett uten mål og mening. Vi ser en lov som ikke følges i praksis og som ofte utnyttes i barnets disfavør.

Les mer om funnene våre i denne artikkelen hos Aftenposten.

Mange av elevene med behov for spesialundervisning gis ikke mulighet til å oppnå de målene som er realistiske for dem. Det har de krav på. Når de ikke får undervisning som gir dem denne muligheten, er det diskriminering, og det er alvorlig for dem det gjelder. De tilbys årelang frustrasjon og fratas muligheten til å bygge en framtid på linje med andre barn. Dette er brudd på deres rett til optimal utvikling.

Flere områder

Barn har dårligere rettssikkerhet enn voksne på flere områder. Mobbes en arbeidstaker, har han sterkere vern enn et barn som mobbes på skolen har.

Et barn som er under barnevernets omsorg, men ikke opplever å få den hjelpen han bør få, har mye dårligere vern enn en voksen som er misfornøyd med helsetjenestene eller hjelpetilbudet.

Mens voksne kvinner som opplever voldtekt får tilbud om voldtektsmottak, har ikke barn det samme tilbudet. Det er diskriminering.

Regjeringen må ta ansvar

Regjeringen og særlig Barne- og likestillingsminister Solveig Horne bør ta et større ansvar for at barn ikke diskrimineres. Hun bør også ta et særlig ansvar for at barn kan klage når rettighetene deres blir brutt. Det vil styrke barnas rettssikkerhet og tvinge tjenestene for barna til å bli bedre. Kunnskapsministeren må sørge for et klagesystem som effektivt for elevene.  Hadde elevene hatt reelle klagemuligheter i dag, ville virkeligheten i spesialundervisningen sett annerledes ut.

En voksen med funksjonsnedsettelser som fratas mulighetene sine i arbeidslivet og mener seg diskriminert, kan klage til Likestillings- og diskrimineringsombudet og videre til nemda. Saken kan også tas videre til internasjonale organer. Siden ingen av disse ordningene er gjort tilgjengelig for barn finnes det nesten ikke klagesaker som handler om barn.

I mange land har barn fått mulighet til å klage til FNs barnekomité hvis rettighetene deres blir brutt. Målet er at i stedet for å måtte klage til FN, vil staten sørge for at barn har tilstrekkelige klagemuligheter nasjonalt. Dette gjør at de nasjonale tjenestene må bli bedre.

I Norge stritter Regjeringen mot at våre barn skal få denne muligheten. Vi håper Stortinget ser annerledes på det, og sier ja til å ratifisere barnekonvensjonens tredje tilleggsprotokoll. Kort sagt handler denne om å bedre barns mulighet til å klage når rettighetene deres ikke blir fulgt. Norge har for vane å slutte opp om tilsvarende ordninger. Det er vanskelig å se hvorfor våre politikere vil gjøre et unntak for barnas menneskerettigheter.

Arven etter Lucy Smith

Lucy Smiths barnerettighetsdag arrangeres i år for tredje gang, av Barneombudet og Norsk senter for menneskerettigheter, Institutt for privatrett og institutt for offentlig rett ved Juridisk fakultet på Universitetet i Oslo. Dagen bærer navnet til Lucy Smith. Hun var jusprofessor og en av dem som sto i bresjen for faget barnerett. Arrangementet avholdes for at akademikere, beslutningstagere og praktikere kan fortsette å gjøre en forskjell for barn og unge.

For gang på gang ser vi at barns rettigheter ikke blir fulgt i Norge, og at barna som ikke får oppfylt rettighetene sine ikke har noen reell mulighet til å klage.

Vi kan kanskje ikke sikre oss at diskriminering aldri skjer. Men vi må alltid kjempe imot. Og vi må sørge for et sikkerhetsnett som fanger opp barna når det svikter. For vi må ikke være så naive å tro at systemet alltid fanger opp når barns rettigheter ikke blir fulgt, heller ikke i Norge.

Anne Lindboe, barneombud

Her ser du noen av tankene som vårt barnepanel har om diskriminering:

 

Dette innlegget ble publisert i barn, Rettigheter. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s