Lovforslag om flyktningbarn går imot FNs klare anbefaling

loven.pngRegjeringen vil gi enslige mindreårige asylsøkere i barnevernet mindre og dårligere omsorg. Forslaget går mot hva FN tidligere har anbefalt Norge å gjøre, nemlig å sørge for at alle enslige mindreårige asylsøkere får samme oppfølging som andre barn uten omsorgspersoner i Norge – et godt omsorgstilbud i barnevernet.  

Dette er et sjansespill med fremtiden til sårbare barn og unge.

Regjeringen har i høst sendt et lovforslag på høring som kan redusere kvaliteten dramatisk på omsorgen norske myndigheter gir sårbare enslige mindreårige asylsøkere.  Barneombudet har levert et høringssvar som fraråder på det sterkeste at regjeringen å gå videre med forslaget.

Omsorgssenter og mottak

Enslige mindreårige asylsøkere under 15 år bor i dag i omsorgssenter som barnevernet (Bufetat) har ansvar for. Utlendingsdirektoratet (UDI) har ansvar for mottak for enslige mindreårige over 15 år. I årevis har forskjellen mellom omsorgssentrene og mottakene vært så enorm at Barneombudet har ment at forskjellsbehandlingen av barn over og under 15 år er diskriminering i strid med FNs barnekonvensjon.

I 2010 ga FNs barnekomite Norge skryt for å overføre omsorgen for enslige mindreårige under 15 år til barnevernet, samtidig var komiteen bekymret for at tilbudet ikke gjaldt de over 15. Komiteen anbefalte Norge å overføre omsorgen for også de eldste barna til barnevernet.

Disse anbefalingene har verken Stoltenberg- eller Solberg-regjeringen fulgt opp.

Nå kommer i stedet barneminister Solveig Horne med et forslag om å gå motsatt vei – en lov utenfor barnevernlovgivningen som gir de enslige mindreårige asylsøkerne under 15 år et tilbud av dårligere kvalitet enn det de får i dag.

Har enslige mindreårige asylsøkere andre behov enn barn i barnevernet?

Argumentasjonen i høringsnotatet bygger mye på at enslige mindreårige asylsøkere har helt andre behov enn andre barn i barnevernet.

Barneombudet mener at dette er en dobbel feilslutning:

  • For det første har enslige mindreårige asylsøkere som gruppe svært mange likhetstrekk med andre barn i barnevernet.
  • For det andre er barn i barnevernet langt fra noen enhetlig gruppe.

Et fellestrekk for både enslige mindreårige asylsøkere og barn i barnevernet er at mange av dem har en bakgrunn med sammensatte problemer.

En studie fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) viser at 68 % av et utvalg enslige mindreårige asylsøkere hadde vært vitne til vold og 62 % hadde opplevd krigshandlinger.

Undersøkelsen viser også at 54 % hadde symptomer på posttraumatisk stresslidelse og 30 % hadde angstsymptomer (Jensen: 2013). Barn i barneverninstitusjoner generelt har også en høy forekomst av psykiske helseproblemer: En studie fra 2015 fant at 76 % av barn i barneverninstitusjoner rapporterte om psykiske vansker (Kayed 2015).

Både enslige mindreårige og andre barn i barnevernet har en sammensatt bakgrunn som gjør dem ekstra sårbare.

Når de i tillegg ikke kan få omsorg i egen familie, har staten et stort ansvar for å legge til rette for at de får hjelp med problemer og til å håndtere livene sine her og nå. På den måten i kan vi hjelpe dem til å nå sitt fulle potensial, slik vi er forpliktet til etter barnekonvensjonen.

For å lykkes med å sikre barna et godt liv, er det avgjørende at omsorgen er forutsigbar, stabil og at det er nok kvalifiserte voksne som kan se problemer og muligheter barna står overfor.

Regjeringen vil senke standarden for sårbare barn

Basert på en svakt begrunnet oppfatning av at enslige mindreårige asylsøkere har helt andre behov enn andre barn i barnevernet, ønsker regjeringen gjennom sitt lovforslag å fjerne de standardene som til nå har dannet rammen for omsorgen enslige mindreårige asylsøkere får i barnevernet.

Det skal for eksempel ikke lenger stilles klare krav til antall ansatte og de ansattes kompetanse. Det skal heller ikke stilles krav om størrelsen på avdelinger. Omsorgssentrene skal ikke lenger måtte ha uteområder som beboerne kan bruke.

I stedet skal tilbudet være «fleksibelt og differensiert» – det vil si at regjeringen står fritt til å senke standarden på tilbudet, uten at Stortinget eller noen andre trenger å ta stilling til det.

Konsekvenser for barna

Det å fjerne de fleste standardene som gjelder for omsorgstilbudet til denne gruppen i barnevernet er et enormt sjansespill med deres fremtid.

Større avdelinger og færre kvalifiserte voksne kan øke risikoen for vold, overgrep, konflikter og trusler.

Barneombudet har tidligere snakket med enslige mindreårige asylsøkere som har bodd i ordinære mottak for enslige mindreårige over 15 år.

Ungdommene fortalte både om store konflikter mellom ulike grupper på mottaket, at de kom i kontakt med eldre, voksne asylsøkere tidlig i tjueårene som rekrutterte dem til sine gjenger og kanskje verst av alt: de voksne på mottaket skjønte ingenting av hva som foregikk.

Regjeringen foreslår ikke å senke standarden for de yngste enslige mindreårige asylsøkerne til et så lavt nivå nå. Men ved å fjerne viktige standarder og krav til omsorgssentrene, åpner de opp for en utvikling der vi over tid kan være tilbake til tiden før vi fikk ros fra FN for at vi flyttet omsorgen for de yngste enslige mindreårige asylsøkerne over til barnevernet.

Utviklingen er på vei i gal retning, og regjeringens forslag kan få alvorlige konsekvenser for mange sårbare ungdommer som trenger vår omsorg. På samfunnsnivå vil konsekvensene være at utsatte ungdommer som ikke får hjelp, blir voksne som kan trenge hjelp resten av livet eller i verste fall bli involvert i aktiviteter på siden av samfunnet.

Barneombudet ber regjeringen tenke seg om en gang til, og ikke gå videre med forslaget om ny lov om omsorgssenter for enslige mindreårige asylsøkere.

Les hele vårt høringssvar her.

Anders Prydz Cameron, seniorrådgiver

Referanser:

Jensen, T. K., Fjermestad, K. W., Fjermestad, K., Granly, L., & Wilhelmsen, N. (2013). Stressful Life Experiences and Mental Health Problems among Unaccompanied Asylumseeking Children. Clinical Child Psychology and Psychiatry.

Kayed, Nanna S., Thomas Jozefiak, Tomrod Rimehaug, Torill Tjelflaat, Ann-Mari-Brubakk og Lars Wichstrøm (2015). Psykisk helse hos barn og unge i barneverninstitusjoner. NTNU- Regionalt senter for barn og unge- Psykisk helse og barnevern.

 

Dette innlegget ble publisert i barn, Internasjonalt, Politikk. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s