Barn i Norge trenger sterkere klagerett

 

Tre blå flagg med FNs logo påBarneombudet har som mandat å overvåke om staten oppfyller barns rettigheter slik de er fastsatt i FNs barnekonvensjon.

Vårt mandat omfatter ikke å avgjøre klager i enkeltsaker, men vi veileder barn og deres foresatte i tusenvis av saker hvert år. Gjennom dette arbeidet ser vi manglene ved klagesystemene for barn i Norge. Barn blir ikke hørt og når ikke frem.

Barn i Norge har ikke tilgang på effektive rettsmidler for å få prøvd om deres rettigheter er brutt

FNs barnekonvensjon er norsk lov. Dette er imidlertid ikke ensbetydende med at barn har anledning til å få prøvd sin sak. Rettssystemet er lite tilgjengelig for barn. Barn mangler ofte egne partsrettigheter, og anses i begrenset grad å være prosessdyktige.

Dette betyr at barn ikke kan bringe sin sak inn for domstolene uten bistand fra foreldre eller verge. I en gitt andel saker vil ikke barnets og foreldrene eller vergens interesser være sammenfallende.

Gjennom norsk høyesterettspraksis er det dessuten skapt tvil om det kan kreves fastsettelsesdom etter norsk rett for brudd på barnekonvensjonen.

Barn når ikke frem

Det mest alvorlige for barn er likevel manglene ved klagesystemene for barn i Norge. Mange avgjørelser med svært stor betydning for barn blir aldri avgjort av domstolene.

Hos Barneombudet jobber vi hver dag med saker der barn ikke når frem i de instanser som fører tilsyn og behandler klager. Det dreier seg om barn som opplever alvorlig mobbing og krenkelser i skolen, om bruk av fysisk makt i barneverninstitusjoner, om tvang i psykisk helsevern og om barn som har opplevd alvorlig vold eller seksuelle overgrep og som ikke blir prioritert av politiet.

God dokumentasjon

Barneombudet har gjennom flere år dokumentert mangler i klageadgangen for barn. Alle rapportene er overlevert ansvarlig statsråd.

Problemstillingene er i stor grad anerkjent av myndighetene. Det finnes mange eksempler på statlige organer som statens helsetilsyn, og offentlige utvalg som Djupedalutvalget om mobbing, som dokumenterer det samme.

Manglene ved barns rettssikkerhet er ikke en del av Regjeringens vurdering når de anbefaler å ikke gi barn klagerett for brudd på barnekonvensjonen

Nylig la regjeringen fram en sak for Stortinget der de anbefaler at Norge ikke slutter seg til tilleggsprotokollen om individuell klagerett for barn for brudd på FNs barnekonvensjon.

Tilleggsprotokollen er en del av det internasjonale menneskerettighetssystemet som er ment å være et korrektiv til nasjonal gjennomføring av rettighetene. Systemet forutsetter at forpliktelsene skal oppfylles nasjonalt. I tråd med dette er hovedformålet med tilleggsprotokollen å styrke de nasjonale klageordningene for barn.

Må være tilgjengelig

Barn skal kunne klage på sine rettigheter der de er. Dette innebærer krav til tilgjengelige og effektive klagemekanismer nasjonalt. Barnekomiteen er kun ment å behandle saker der det norske systemet ikke fungerer tilfredsstillende. Likevel er manglene ved det norske klagesystemet ikke berørt i regjeringens beslutningsgrunnlag.

Regjeringen har ikke vurdert barnets beste slik de er forpliktet til

Norge er bundet av barnekonvensjonens artikkel 3 som sier at ved alle beslutninger som berører barn, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn. Regjeringens anbefaling er begrunnet i frykten for begrensninger i det nasjonale handlingsrommet, og det foretas ingen analyse av behovene for å styrke barn rettssikkerhet i Norge gjennom mer effektive klageordninger.

Dersom en man i domstolene eller forvaltningen unnlater å vurdere hensynet til barnets beste i grunnlaget for en beslutning vil dette være en klar saksbehandlingsfeil. Barneombudet mener grunnlaget for Regjeringens anbefaling mangler grunnleggende premisser for at Stortinget skal kunne foreta en kvalifisert vurdering av saken.

Barneombudet mener det vil være til barns beste å ratifisere tilleggsprotokollen

Barn har behov for å få prøvd om deres rettigheter er oppfylt. Det er etter Barneombudets syn behov for å styrke barns rettssikkerhet i Norge. Et sentralt tiltak vil være å sikre effektive klageordninger som er tilgjengelige for barn.

Viktigst med lokal styrking

Barns mulighet til å få prøvd om deres rettigheter er oppfylt må først og fremst styrkes gjennom nasjonale klagesystemer, men der disse systemene svikter, må barn gis anledning til å få sin sak prøvd for FNs barnekomité.

Regjeringens frykt for inngrep i den nasjonale handlingsrommet er etter Barneombudets syn overdrevet, og bør ikke veie tyngre enn hensynet til barnets beste i denne saken. Barnekomiteens uttalelser er ikke rettslig bindende og vil ikke stå over Høyesterett slik noen hevder. Uttalelsene fra komiteen vil være et internasjonalt korrektiv og vil utgjøre et nyttig samspill som er til barnets beste. Dette går man glipp av hvis barn i Norge ikke kan klage til FN.

Hvis norske barn får klagerett til FN må vi forbedre klagesystemene her i Norge. Det vil gi barn bedre rettsikkerhet, og Barneombudet er ikke i tvil om at dette vil være til barns beste.

Elin Saga Kjørholt, seniorrådgiver

Dette innlegget ble publisert i barn, Internasjonalt, Rettigheter. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s