Når barn forteller

ikke-alle-hemmDenne høsten har Kripos lansert en rapport om seksuelle overgrep mot barn under 14 år. Samtidig startet de en internettkampanje for å få Norge til å våkne. Tro at det skjer, lytt og meld fra videre er hovedbudskapene i kampanjen.

Hva er realitetene?

Rapporten viser mange bekymringsfulle tendenser. De fleste overgriperne er unge og har ofte vært siktet for vold eller seksuelle overgrep tidligere. Overgrepene er alvorlige og de varer over en lang periode. Barna forteller oftest til en venn eller til foreldre. Svært få forhold blir avdekket av voksne som oppdager hva barnet er utsatt for, bare 23 prosent av forholdene har blitt avdekket uten at barnet selv har sagt fra.

Mørketall, hvorfor det?

Barneombudet er i likhet med Kripos bekymret for at mange barn ikke forteller i det hele tatt. Vi har snakket med barn som har vært utsatt for seksuelle overgrep og spurt dem hva som skal til. Barna har tre konkrete innspill; De må vite at det ikke er lov, de må stole på den de forteller til og de er redde for at familien deres skal bli ødelagt.

Det er ikke lov!

Vi må lære barn at de bestemmer over egen kropp. Hvis noen gjør noe med kroppen deres som de ikke liker, må de fortelle det til en voksen. Barn må lære helt fra de er små at det er forskjell på gode og vonde hemmeligheter. Disse budskapene må gjentas ofte og tilpasses aldersgruppen. Dette kan gjøres av barnehageansatte og helsesøster i skolen. Overgrep har store konsekvenser for helsen, og forebygging må inn i kommunenes folkehelseplaner. Sortland kommune har kommet langt i dette arbeidet, og ser konkrete resultater av det forebyggende arbeidet.

Vi må kunne stole på deg!

Barn må ha «tilgang» på trygge voksne. Barn forteller oftest til en venn. Det er viktig at både de som opplever overgrep, og vennene de forteller det til, har trygge voksne rundt seg de kan snakke med. For de fleste barn vil dette være på skolen eller i barnehagen. Det er viktig at lærere har nok kunnskap og kompetanse til å håndtere dette. Helsesøster har en viktig rolle, men å bygge tillit tar tid. Svært mange barn i Norge har kun kontakt med helsesøster når de får vaksine. Helsestasjon og skolehelsetjenesten er svært viktige forebyggende tiltak. Derfor må disse tjenestene styrkes.

Men hva med familien min?

Barn ønsker seg trygge og rolige voksne som tar dem på alvor, og som kan forklare hva som skjer videre og hvorfor. Mange barn har skyldfølelse for at de ødelegger familien sin, og det er viktig at de trygges på at overgrep aldri er deres skyld. Alle som jobber med barn må få kunnskap om overgrep og hva det gjør med barn. Dette er kunnskap som er nødvendig for å gi voksne trygghet til å handle når barn trenger hjelp.

Når barn faktisk forteller

Det tristeste funnet i rapporten er etter Barneombudets mening at barna forteller, men at lite skjer. Det viser seg at barna forteller til voksne. Det viser seg også at voksne ikke forteller videre, eller at saken havner i en mølle av ulike offentlige instanser og at det derfor tar altfor lang tid før den når politiet. Slik kan vi ikke ha det. Meld i fra om overgrep. Det er du som kan gjøre en forskjell for et barns liv. Gjør noe med det, skaffe deg kunnskapen, tryggheten og årvåkenheten til å hjelpe barn utsatt for seksuelle overgrep.

Av Camilla Kayed,  fagsjef hos Barneombudet

Se en av filmene fra Kripos:

Dette innlegget ble publisert i barn. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s