Kunnskapsministeren som ikke ville…

Foto: Colourbox

Foto: Colourbox

Kunnskapsministeren fikk en gavepakke fra Djupedalutvalget. Den er det helt nødvendig at han følger opp.

Det var en gang en kunnskapsminister. Han var stor og sterk. Han hadde makt. Han fikk vite at barna som gikk på skolen ikke hadde det bra. Det ville han gjøre noe med. Trodde vi.

Kunnskapsdepartementet har sendt forslag til et nytt kapittel 9a i opplæringsloven på høring. Forslaget egnet til å svekke elevenes rettsikkerhet. I stedet for å følge opp mange av Djupedalutvalgets gode anbefalinger har man valgt å lage et eget lovforslag med langt svakere rettsvern for elevene.

Om du vil gå enda mer i dybden så finner du Barneombudets høringsuttalelse her.

«Kan» eleven ha det godt?

I departementets lovforslag fremgår det at det ikke lenger er elevens subjektive opplevelse som skal legges til grunn når en vurderer om eleven har et trygt og godt skolemiljø. Elevens rett til et «trygt og godt skolemiljø» reduseres i de følgende bestemmelser til et spørsmål om eleven «kan» ha det trygt og godt «på skolen». Fylkesmannen skal avgjøre om eleven «kan» ha det trygt og godt, selv om eleven ikke opplever å ha det bra på skolen.

Fremmer det læring? Samsvarer det med nulltoleranseprinsippet? Tvilsomt.

Barneombudet var tirsdag morgen ute i media og advarte mot dette, men kritikken ble avfeid av politisk rådgiver Magnus Thue i Kunnskapsdepartementet. Han viser til aktivitetsplikten.

Spørsmål om rettigheter knyttet til mobbing? Besøk denne siden.

IMG_6702For lite detaljer

Departementet foreslår imidlertid også å redusere skolens aktivitetsplikt. Skolens ansvar er begrenset til om eleven «kan» ha det trygt og godt «på skolen», og mangler presisering av skolens ansvar for skoleveien og når mobbing sprer seg til sosiale medier.

Kunnskapsdepartementet har heller ikke fulgt opp behovet for å tydeliggjøre hvordan skolene skal håndtere saker om mobbing. All erfaring viser at skolen trenger å få beskrevet i detalj hva som ligger i lovens krav. Dette må følges opp med bestemmelser som har prosedyre og saksbehandlingsregler.

Det står ikke noe om hvordan læreren skal følge opp en mobbesak, og det åpner for at lærere fortsatt kan bagatellisere mobbing.

Det vil også bli vanskeligere å stille skolen til ansvar for brudd på aktivitetsplikten. At læreren skal «følge med på» om elevene har det trygt og godt er en vanskelig rettslig overprøvbar standard. At læreren skal «følge med», «undersøke» og varsle skoleledelsen «om det trengs» overlater mye til den enkelte lærerens skjønn.

Det svekker elevenes rettsikkerhet. Lærere kan fortsatt bagatellisere mobbing. Lærerne kan fortsatt underrapportere.

Om læreren tar feil finnes ingen bestemmelse som gir eleven kompensasjon eller oppreisning.

Trenger ikke å dokumentere

Det er viktig for overprøvbarheten at skolen dokumenterer det arbeidet de gjør, men departementet tar ikke inn bestemmelser om dokumentasjonsplikt. Tvert om foreslår de å fjerne plikten til å fatte enkeltvedtak.

Djupedalutvalget foreslo å bytte ut vedtaksplikten med en skjerpet aktivitet- og dokumentasjonsplikt, og det var under den forutsetning at flere høringsinstanser sa seg enig. Det har ikke departementet fått med seg. Det gjør også en klagesak vanskelig.

Lærerne bagatelliserer mobbing

Barnekonvensjonen artikkel 19 gir elevene rett til frihet for enhver form for vold og krenkelser. Terskelen for hva som defineres som vold skal være lav. Vi har forpliktet oss til å arbeide mot alle forhold som kan hindre retten til opplæring i barnekonvensjonen artikkel 28 og 29.

All erfaring viser at skolene har liten kompetanse om mobbing, de vet ikke hvordan de skal håndtere mobbing og de forstår ikke det skadepotensiale mobbing har. Vi vet at elever sier ifra uten å bli hørt, og vi vet at lærere bagatelliserer mobbing. Det er helt nødvendig at det nye lovforslaget løser disse utfordringene.

Også Utdanningsdirektoratet skriver i sin høringsuttalelse at de «er usikre» på om lovforslaget, slik det er utformet, er egnet til å styrke elevenes rettsvern (pkt. 2.2). Det bør kunnskapsministeren merke seg.

Barneombudets høringsuttalelse finner du her.

Janicke Sæther Olsen, seniorrådgiver

Dette innlegget ble publisert i Rettigheter, skole. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s