Hva er barnets beste?

løpende guttI dag er det FNs internasjonale dag for barns rettigheter, dagen da FN vedtok barnekonvensjonen. Helt sentralt i barnekonvensjonen er at «barnets beste» skal være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger som berører barn.

Beslutningstakere over hele landet synder alt for ofte mot barnas rett til å få vurdert hva som er best for dem. Lokalpolitikere, rikspolitikere, saksbehandlere i kommunen og byråkrater i departementene trenger bedre kjennskap til hvordan de ivaretar prinsippet om «barnets beste». Og det er nyttig kunnskap for voksne som slåss mot nedleggelser av skoler og barneavdelinger når kommuner og helseforetak skal spare penger.

Barneombudet markerer FNs internasjonale dag for barnerettigheter med å arrangere et barnerettsseminar på Universitetet.

Men barnets beste er en vurdering som skal gjøres hver dag av dem som tar beslutninger for og med barn, i lokalpolitikken, ved lovendringer, ved saksbehandling i stat og kommune.

Hvordan får vi det til?
Først og fremst trenger vi mer kunnskap om hva barnekonvensjonens artikkel 3 om «barnets beste» betyr for dem som skal bruke den. Artikkel 3 er både en materiell og en prosessuell rettighet:

«Barnets beste» er en materiell rettighet. Det betyr at de som tar beslutninger har plikt til å vurdere hva som er best for barnet. For eksempel må barnevernet vurdere hva som er best for barnet når de bestemmer hvilke tiltak som skal settes inn i en familie. Når en kommune skal legge ned en skole, må lokalpolitikerne gjøre en vurdering av om det er best for barna at skolen legges ned eller opprettholdes.

For å gjøre en god vurdering av hva som er barnets beste er det viktig at barn høres. Uten barnas synspunkter er det vanskelig å finne ut hva som er best for dem.

«Barnets beste» er også en prosessuell rettighet. Det betyr at når det skal fattes en beslutning som får virkninger for barn, må man vise hvordan barnets beste er vurdert opp mot andre hensyn. For eksempel må utlendingsmyndighetene vurdere barnets beste opp mot innvandringspolitiske hensyn.

Mener de at andre hensyn skal tillegges mer vekt enn det grunnleggende hensynet til barnets beste, krever dette en nøye og godt dokumentert vurdering.

Hensynet til barnets beste gjelder både på individ og gruppenivå. For eksempel må et departement som foreslår lovendringer som berører barn, kartlegge barns behov på gruppenivå. Videre må det komme fram hvilke konsekvenser – positive og negative – en lovendring får for barn. Til slutt må departementet synliggjøre at det har blitt gjort en vurdering av barnets beste, og ikke minst hvilken vekt dette hensynet har fått der hvor de også må ivareta andre hensyn.

Barnekonvensjonen har en sterk stilling i Norge. Likevel ber FNs barnekomité oss om å videreføre og styrke arbeidet med å sikre at barnets beste blir innarbeidet i alle lover, og i rettslige og administrative beslutningsprosesser. Et viktig steg for å få dette til, vil være at norske myndigheter sikrer at Barnekomiteens generelle kommentar nummer 14 blir et arbeidsverktøy for alle som foretar vurderinger av barnets beste.

Anne Lindboe, barneombud

 

Dette innlegget ble publisert i barn, Barnelov, Internasjonalt, Rettigheter og merket med , , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s